....

Paso Doble - Et aggressivt drama

Dans kan kjenntegnes som ”rytmiske kroppsbevegelser som gjøres med eller uten musikk”(Wikipedia). Dans er en måte å uttrykke seg på og har vært brukt i alle kulturer og land fra tidenes morgen. I noen danseformer finner vi strenge regler og restriksjoner for hvordan dansen skal utføres, mens i andre er det bare fysikkens regler som setter sperrer for hva man kan gjøre.

Paso Doble er en av de mest voldsomme latinske dansene. Denne dansen oppsto i den sørlige delen av Frankrike på begynnelsen av 1900-tallet og ble fort veldig populær. Paso Doble er en dans med to sider, for det er like mye en dans som et skuespill, eller et drama, mellom de to aktørene. Denne dansen hentet all sin inspirasjon fra den spanske tyrefektingen, noe som vises godt, både på stilen, musikken og klærne. Det har blitt antatt at tyrefekting har sin opprinnelse i dyrking og ofring av kveg, og at det oppsto på den iberiske halvøya da den romerske keiseren Claudius la ned forbud mot gladiatorkamper for en periode.

Tradisjonen tro er mannen framstilt som matadoren, mens kvinnen er hans kappe. Mannen skal være sterk og stolt og bruke skarpe og raske bevegelser for å vise verdighet og arroganse. Kvinnen på den andre siden, skal være et instrument i hendene hans som følger hans minste bevegelse. Paso Doble er, i motsetning til de andre latinamerikanske dansene, en mannsdominert dans. Det er ellers vanlig at kvinnen får mye fokus.

I Paso Doble er det veldig vanlig at kvinnen bruker fargerike kjoler, spesielt røde, med et stort, vidt skjørt, mens mannen gjerne bruker den tradisjonelle drakten til matadorene. Med dette i bakhodet kan man trekke en direkte parallell til tyrefektingen. Ikke bare pga matador-drakten, men også pga det vide skjørtet som skal forestille matador-kappen og den røde fargen som sies å være spesielt irritabel for tyren. I senere tid har det blitt bevist at det slett ikke er den røde fargen, men de aggressive bevegelsene med kappen som irriterer tyren. Likevel er uttrykket ”som en rød klut for øynene..” blitt svært vanlig. Rødt er livets farge – fargen på blod og lidenskap, og det kunne vel ikke vært mer passende? På slutten av hver tyrefekting er det en som mister livet i et blodbad, og dette er som regel tyren. Akkurat dette har vært mye omdiskutert i senere tid da dyrenes rettigheter har blitt mer og mer aktuell. På den ene siden mener mange at tyrefektingen bare er en form for tortur og at den burde ha blitt avskaffet for lenge siden. På den andre siden har vi de som har tyrefektingen som en del av sin kultur og som da mener at den har en så stor plass i spansk kultur at det ikke ville væet rett å fjerne den. Tyrefekting er forbudt i de fleste industrialiserte landene, men er desto mer utbredt i de landene hvor det ennå er lovlig.

Det er nettopp dette dramaet mellom matador og tyr som har blitt inspirasjon for Paso Dobleen, som er mer en konkurransedans enn en selskapsdans. Musikken som blir brukt i denne dansen er den samme som blir brukt under selve kampen mellom tyren og matadoren. Gjerne i det øyeblikket matadoren kommer inn eller rett før tyrens dødsøyeblikk. Denne musikken er da, naturlig nok, veldig dramatisk og voldsom, og også dette gjenspeiles i matadorens stolte holdning og sterke bevegelser.

Selv om Paso Doble har sin opprinnelse i Sør-Frankrike og er inspirert av spansk kultur, regnes den som en av de latinamerikanske dansene. Det er nærliggende å tro at dette er pga kolonitida da store deler av Latin-Amerika var lagt under Spania. Vi kan derfor si at det ikke bare er språket som har blitt værende igjen etter at Spania gav slipp på koloniene sine, men også en del av kulturen gjennom dansene.

Alt i alt er Paso Doble en mangesidig dans som forteller en sterk historie mens den blir utført. Den gjenspeiler en stor del av spansk kultur og er på den måten med på å bevare akkurat denne kulturen. Dansen er veldig spennende og det er ikke vanskelig å se for seg en fryktløs matador med sin røde kappe hvis man ser denne dansen bli utført. Jeg syns Paso Dobleen blir desto mer spesiell fordi den faktisk er en uttrykksform for en konkret del i spansk kultur. På den måten blir den foreviget på en veldig spesiell måte som gjør at selv om tyrefektingen en gang skulle blitt avskaffet, vil det likevel bli husket gjennom denne dansen.

Kilder:

Dansestiler, Paso Doble:

http://dance.about.com/od/partnerdancestyles/qt/Paso_Doble.htm

11.04-2010

Paso Doble 1:

http://images.google.no/imgres?imgurl=http://www.pbs.org/wgbh/ballroomchallenge/images/programfeature/dances/1007_lg.jpg&imgrefurl=http://www.pbs.org/wgbh/ballroomchallenge/competition-dances.html&usg=__GBapNsj6eTM2Jp_O4XuYIKrKYNs=&h=410&w=322&sz=52&hl=no&start=1&um=1&itbs=1&tbnid=C5v8j4lurdfSrM:&tbnh=125&tbnw=98&prev=/images%3Fq%3Dpaso%2Bdoble%26um%3D1%26hl%3Dno%26tbs%3Disch:1

11.04-2010

Paso Doble 2:

http://en.wikipedia.org/wiki/Pasodoble#Dance

11.04-2010

Latinske danser, Paso Doble:

http://latin-dance.suite101.com/article.cfm/ballroom-latin-dance-research-3--paso-doble

11.04.2010

Tyrefekting:

http://no.wikipedia.org/wiki/Tyrefekting

11.04-2010

Wikipedia:

http://no.wikipedia.org/wiki/Dans

11.04-2010

.....

Forever Young - Alphaville

Vi valgte å skrive om Forever Young av Alphaville. Alphaville er en tysk gruppe som består av Marian Gold, Frank Mertens og Bernhard Lloyd. Deres sjanger er rock- og synthpop. I 1984 kom deres debutalbum Forever Young med hitene Forever Young, Sounds like a melody og Big in Japan. Selv om de gav ut flere album og sanger senere, ble ingen av dem så suksessfulle som dette første albumet.

Vi syns Forever Young er en blanding av fragment-, konsept- og fortellende musikkvideo. Den passer godt inn med fragmentvideoen fordi kameraet følger bandet nesten hele tiden og fordi den gir oss en rekke overraskelser i form av raske bildeskifter og bilder uten noen sammenhengende handling. Musikkvideoen kan også gå for å være en konseptvideo fordi den formidler en stemning og en fantasi, nemlig fantasien om å være evig ung. Den passer også litt inn som fortellende musikkvideo fordi den, som en helhet, har en sammenhengende handling.

Musikkvideoen har litt forskjellig kamerafokus og det er ikke bare artisten som står i forgrunnen. Helt i begynnelsen får vi en romvirkning når kameraet zoomer inn fra verdensrommet og inn gjennom et vindu på et ”maleri”. Dette maleriet er egentlig folk som enten sover eller er døde, men effekten med ”maleriet” er likevel til stede. Vi får en følelse av noe som ikke er ekte og som ikke lever, noe som er frosset fast. Siden bytter fokuset mellom vokaliste (bandet) og folkene som etter hvert som vokalisten synger, setter seg opp og siden reiser seg og går inn i lyset. Det er mange overraskelser og plutselige klipp, som for eksempel helt i begynnelsen når fokuset skiftes over på vokalisten gjennom det lysende vinduet. Når fokuset skiftes er det i form av et raskt bildeskifte som gjør videoen litt spennende. Det er en tydelig sammenheng mellom tekst, melodi og bilder, men det er likevel sangen og teksten som står i sentrum. Melodi og bilder er med på å forsterke virkningen av sangen/teksten.

Denne musikkvideoen er fra 80-tallet og det eneste som egentlig viser dette århundret, er stilen, håret og fargene. Den helformede dressen i knasjrød med midjebelte er ganske typisk for 80-tallet. Håret er også en frisyre som var veldig populær på denne tiden. Med andre ord kan vi si at selv om det ikke er mye som viser at den ble laget på 80-tallet, kan vi likevel se ganske tydelig når den ble laget.

Temaet i musikkvideoen er veldig tydelig og lett å finne. Temaet er en redsel for å bli gammel og dø. Det spinner mye på de emosjonelle strengene våre med tapte drømmer og ting vi ikke rekker å gjøre fordi vi ikke lenger har muligheten til det når vi blir gammel. Det å godta at man blir eldre blir en problemstilling gjennom hele videoen, og vi får et ultimatum; Dø ung eller leve evig.

Helt i slutten av vår analyse la vi merke til noe vi ikke hadde lagt fokus på tidligere, og det er teksten og hvor vokalisten ser mens han synger. I første verset synger han til oss og han har da, ganske naturlig, blikket rettet inn i kameraet. Han synger om fremtiden og om hvor kort livet er. I andre verset derimot, når folkene har våknet, ser han forbi kameraet og på dem. Han prøver da å fortelle dem og overbevise dem om at det å leve evig ung er det beste alternativet. Gjennom hele andre verset synger han om folks unike plass i livet og om hvor vanskelig det er å bli eldre. Han synger også om tapte drømmer og ting de ikke fikk gjort. Mens han synger begynner folkene å gå inn i lyset til det ukjente evige livet. Helt i slutten på siste linje, ser han igjen på oss og stiller oss et spørsmål; ”Do you really want to live forever?”

Vi likte denne sangen og videoen før vi begynte med analysen og nå liker vi den enda bedre, men vi har et litt annet syn på den nå. Etter hvert som vi kom lengre med analysen og fant ut nye ting om sangen, videoen og teksten, fikk vi et annet syn på den fordi den fikk nytt innhold for oss. Sangen er en slik sang som gjerne setter seg på hjernen og man går og synger den hele tiden, men nå som vi forstår den bedre gjør det ikke noe. Vi kom altså ut av denne analysen med mer enn vi hadde tenkt, et nytt syn på en sang som gjorde at vi liker den mer enn da vi begynte.

Laget av Jenny Marie Aas og Anneli Vinje Erichsen.

Kilder:

Alphaville 1:
http://no.wikipedia.org/wiki/Alphaville

Alphaville 2:
http://www.multinet.no/~jonarne/Hjemmesia/Favorittartister/alphaville/alphaville.htm

Hefte utdelt i timen om musikkvideoer.

....

Kautokeino-opprøret
En kald novembermorgen helt nord i Norge kan man såvidt høre fotstegene til 35 personer som går i møte med sin skjebne. De har lenge vært under press og nå skal rettferdigheten skje. De går ned mot bygda og søker med blikket etter sitt mål, handelsmannens hus. De slår inn døra, går inn, finner handelsmannen og tar ham med ut på tunet. De vil at han skal skjønne hvorfor de gjør dette. De blir grepet av sinne av hans arroganse og selvsikkerhet og slår ham i hjel. Det blir et voldsomt tumult da de innser at lensmannen har hørt bråket og kommet for å arrestere gjerningsmennene. De slår også ham i hjel. Siden går de til prestens hus for å vise også ham at de er folk de og, akkurat som alle andre. De pisker presten og hele hans husholdning for den urett som har blitt begått mot dem.
















Hva skjedde egentlig 8. november for snart 218 år siden? Handelsmann Carl Johann Ruth og lensmann Lars Johan Bucht ble drept, og presten Fredrik W. Hvoslef og hans husholdning ble pisket.
Dette fikk store konsekvenser for samene i ettertid. For å få en bedre forståelse må vi se på hva som skjedde før opprøret og hva som utløste det.

-Manglende kristelig betjening i Kautokeino.
-Lars Levi Læstadius ble kjent for sine prekener og sin forståelse for samisk kultur.
-Samene i Kautikeino ble tilhengere av læstadismen; en pietistisk levemåte som gjorde at man kom nærmere Gud gjennom å ha lite av materiell verdi.
-En gruppe samer, opprørsgruppen, tok denne kristendommen for langt. Regnet seg selv som "hellige mennesker" som handlet på vegne av Gud.

-Stengingen av den finsk-russiske grensen skapte mer avstand mellom det samiske samfunnet og øvrigheten.
-Mistet verdifull beiteland og dermed også fortjenesten som kom derfra.
-Større økonomisk gap mellom samen og øvrigheten.

-Sommeren ett år før opprøret.
-Medlemmer fra opprørsgruppen forstyrret en konfirmasjon i Skjervøy og lagde bråk.
-22 tiltalte ble dømt og ble pålagt å være økonomisk ansvarlig for rettsaken.
-Økonomisk ruin for mange.
-Opprøret var kanskje en følge av Skjervøy-hendelsen?

-Representantene for øvrigheten; handelsmannen, lensmannen og presten.
-Handelsmannen handlet med brennevin på en slik måte at det ble en belastning for både enkeltpersoner og hele samfunnet. Han så samiske familier gå til grunne pga brennevinet hans, og gjorde ingenting med det.
-Lensmannen gikk fram på en voldsom måte som rystet hele samfunnet, ikke bare samene. Hadde rømt fra Øvre Torneå i Sverige i frykt for å få straff for å ha gjort underslag i sin tidligere stilling.
-Presten gjorde ingenting for å møte samene på halvveien. Han ville ikke akseptere at de trodde på en annen type kristendom enn ham.

-Mons Somby (27 år), Aslak Hætta (28 år), Ellen Skum (25), Lars Hætta (18) og Henrik Skum (20) ble dømt til døden ved halshugging.
-Bare med de to første ble straffen gjennomført.
-11 stk fikk livsvarig straffearbeid
-15 stk fikk straff fra noen få dager til 12 år.
-3 stk døde før/under rettsaken og fire ble frifunnet.















-Sterke ettervirkninger av opprøret.
-Forsterket fornorskingsprossesser.
-Staten hadde ikke forventet motstand fra de ellers så fredelige samene.
-Ville forhindre ethvert framtidig opprør ved å vise hva som ventet opprørere, død og livsvarig straffearbeid.
-Å snakke samisk på skolen ble forbudt og samiske barn ble ofte sendt på norske kostskoler hvor de ble straffet hardt hvis de våget å snakke samisk.
-Å være same ble noe man skammet seg over.
-Vi tvang dem til å skjemmes over det de ble født til å være.
-Vi fikk dem til å fjerne seg fra sin egen kultur og miste sin identitet.

-Idag er situasjonen bedre, men det er fortsatt mange som ikke vil vedkjenne seg sin samiske slekt.
-Vi har skapt en stereotype av en same som lever nært til naturen med reinene sine. Dette er på mange måter et foreldet syn fordi mange av dagens samer lever på akkurat samme måte som oss.





















-Hvis dette skal forbedres må vi legge fra oss slike gamle forestillinger og være klar over at samene har like stor rett på Norge som vi har, kanskje til og med større rett.
-Viktige hendelser i samisk historie etter opprører i 1852;
-I 1917 ble det første samiske landsmøtet holdt i Trondhjem.
-I 1986 fikk samene sitt eget flagg og fra og med 2004 ble samefolkets dag 6. februar, offentlig flaggdag i hele Norge.
-I 1989 ble Sametinget i Norge åpnet for første gang.
-I 1992 ble norsk og samisk sidestilt som likeverdige språk.
-I 1996 fikk samiske barn rett til å få samisk opplæring i skolen. Året etter ble det utarbeidet en egen samisk læreplan.

Samene har opplevd mye vondt, men har reist seg ut av det hele som et sterkt og selvstendig folk som har like stor rett på sin egen kultur som alle vi andre.

















-Kilder:
Kildene er markert i teksten i tillegg til at jeg brukte heftet Samisk kultur som vi fikk utdelt i en av timene.

Kulturell Tekstanalyse

”Det var en gang...” Slik begynner veldig mange av Asbjørnsen og Moes eventyr, også dette. Asbjørnsen og Moe ble kjent pga sin iver etter å reise rundt og samle inn eventyr som hadde levd på folkemunne i mange, mange år. De reiste rundt til alle landets hjørner og skrev ned eventyrene de hørte. Disse eventyrene har siden blitt en del av boka Norske Folkeeventyr av Asbjørnsen og Moe.
Folkediktningen var vanlig i Norge fra ca 1300-1500 og det som var mest karakteristisk var at den levde på folkemunne, altså ved muntlig overlevering fra generasjon til generasjon. Folkeeventyr er altså en muntlig sjanger og har faste trekk som går igjen:
- Typisk innledning: ”Det var en gang…”
- Handlingen dreier seg om hvordan vanskeligheter og problemer overvinnes i kamp.
- Utgangspunktet er ofte fattigdom eller spesielle oppgaver som innebærer eventyrlyst.
- Slutten er alltid god, en såkalt "happy ending".
- Det magiske tallet 3; 3 brødre, 3 hindringer før målet blir nådd, 3 hoder på trollet osv.
- Ikke noe skille mellom vår verden og den overnaturlige verdenen.
- Helten er et menneske, mens hjelperne eller motstanderne kan være alle mulig slags skapninger.
- Personer blir skildret som enten gode eller onde, vakre eller stygge.
- Hjelpemidler utenom det vanlige hjelper helten til å klare oppgaven han er satt til. (Skip som går både til lands og til vanns.)
- Få personer
- Personene går ofte igjen i forskjellige eventyr; Per, Pål og Espen Askeladd, kongen, stemoren, søsteren og smeden.
- Eventyr inneholder alltid en moral, noe vi lærer av i eventyret. Den gode får alltid sin belønning og den onde får til slutt sin straff.
Eventyret Trollene i Hedalsskogen har mange av disse typiske sjangertrekkene. Det har tradisjonell begynnelse (”Det var en gang...”), happy ending, ikke noe skille mellom vår verden og det overnaturlige, magiske tall (3 troll), karakterene er enten gode eller onde osv. Vanskeligheten i dette eventyret er hvordan de to brødrene unslipper trollene ved bruk av list og om hvordan de overlister dem til å gi fra seg gull og sølv. Moralen i eventyret er selvsagt at de gode vinner over de onde, at de gode får sin belønning og lever lykkelig i alle sine dager.
Det som er spesielt ved dette eventyret og mange andre norske eventyr som ble samlet inn i denne perioden er at de har naturskildringer som bare kan høre hjemme i norsk natur, i dette tilfellet får vi også flere stedsnavn å forholde oss til, f.eks. Våga, Gudbrandsdalen og Hedalsskogen. Det blir beskrevet høye fjell, dype daler og skoger som er typiske for norsk natur. Pga dette særpreget kunne ikke disse eventyrene vært skrevet eller fortalt i noe annet land enn Norge. Folkeeventyrene har ellers en tendens til å være mer generelle fordi de ikke er knyttet til en spesiell type mennesker eller steder, men det er i hvert fall dette eventyret.
Folkeeventyrene hadde en stor betydning for norsk nasjonalitetsfølelse fordi de skildret norsk natur og gammel folketro på en spennende måte som alle kunne forstå. De kunne ikkje knyttes til noen, og skulle ikke skildre eller kritisere samfunnet. De var rett og slett bare underholdende, selv om det jo var en underliggende moral i de aller fleste av dem. Eventyrene ble samlet inn og skrevet ned under nasjonalismen og da var fokuset allerede på det vakre landet vårt. Folkeeventyrene var med på å styrke nasjonalismen og gi tankene og ideene i denne perioden bedre grobunn. De gav folket noe som var helt og holdent deres eget og som ikke var lånt fra noen, verken Danmark, Sverige eller noe annet land. Vi kan riktignok finne lignende eventyr i mange land gjennom hele verden, men det er mest moralen og hensikten med eventyret som er lik, ikke selve handlingen.
Jeg leste selv Asbjørnsen og Moe-eventyr da jeg var liten, og gjør det enda. Jeg syns de er en kulturskatt som vi bør ta særdeles godt vare på fordi de er en del av norsk litteraturhistorie og fordi de rett og slett er utrolig morsomme og spennende.

Jul, Jul, Strålande Jul!

TYRKIA

Mat

-”Ta med deg magen din til Tyrkia-den vil takke deg.”

-Kjent for forskjellige typer kebab: shishkebab, adana kebab og döner kebab.

-Lammekjøtt, fisk og skalldyr

-Vann, øl og vin til maten

-Ett av de fem beste kjøkken i verden

-Mattradisjoner fra Asia, Øst-Europa og Balkan.

Det tyrkiske liv

-Familiens ære

-Det som ikke blir sett av utenforstående, kan godtas.

-Jenter og gutter får annerledes oppdragelse.

-Jentene har ansvaret for familiens rykte.

-Guttene er forventet å være litt ”ville”.

-For gutter, kan ekteskap med f.eks. skandinavere godtas.

Politikk

-Demokratisk republikk

-Tredelt maktfordeling:

Den lovgivende nasjonalforsamling

Dømmende makt

Utøvende makt ved regjering og president

-Ny grunnlov i 1982.

-Abdullah Gül, president

-81 provinser à delt inn i distrikter som er organisert i kommuner

Religion

-99% muslimer

-Mesteparten er sunni-muslimer

-1% kristne, yezidier (gammel kurdisk religion) og jøder

-Sekularisme à religion og politikk er helt adskilt

Turisme i Alanya

-Alanya istedet for hele Tyrkia fordi vi begge hadde vært der.

-Feriegjester kom allerede på 20-tallet.

-Turisme, etter 2. verdenskrig

-Funnet av Damlatas-grotten under byggingen av havnen

-Helbredende effekt på astma-pasienter

-Dryppsteingrotte med konstant 22-23 grader og over 90% luftfuktighet

-Alanya, kjent for nattelivet

-Opp med turisme, ned med jordbruk

-2003, over 1 000 000 turister fra mai til oktober

-Severdigheter, fantastisk natur og vennlige tyrkere

Kontakt med en tyrker

-Vanskelig å få kontakt

-Dårlig engelsk og dårlig med svar

-Kontakt med en tyrker jeg traff i sommer, Ugur Yagmurlu

-”Hva er det første du som faller deg inn når du tenker på landet ditt?” àvanskelig å forstå svaret, men vi kom frem til at han mente at Tyrkia var et vakkert land som fortjente kjærlighet og respekt.

-”Hva gjør du? Jobb eller skole, eller?” àHan jobber i en bar, Carisma, under turistsesongen, men går ellers på skole for å bli gymlærer.

-”Hva synes du om norske turister?” à Han mente at vi er de beste av de skandinaviske turistene fordi vi bruker mye penger, fester mye og er veldig vennlige. Vi bidrar til den tyrkiske økonomien.

-Spurte flere spørsmål om landet og kulturen, men fikk ikke svar.

-Virker som en person som er svært stolt av sitt land og sin nasjonalitet.

-Jobber for å få seg bra utdanning.

Fremst med hvit bukse, svart t-skjorte og svart forkle står Ugur.

Kilder

-Brukte wikipedia, men brukte andre kilder som, caplex, aftenposten og diverse guider for å sikre meg at informasjonen på wikipedia var korrekt.

http://www.afs.no/utveksling/land/TUR/bo.asp

http://www.ipb-magazine.com/nb/articles/tyrkiske-delikatesser

http://www.nomaden.no/main/index.php?option=com_content&task=view&id=169&Itemid=56

http://kilden.forskningsradet.no/c17344/artikkel/vis.html?tid=17523&within_tid=17514

http://www.feriepenger.com/sak/711/1/Ulike-typer-turister-i-Tyrkia/Page1.html

http://sunsearch.info/tyrkia/alanya/guide/slik-kom-turismen-til-alanya/

http://sunsearch.info/tyrkia/alanya/severdigheter/damlatas/

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1962270.ece

http://no.wikipedia.org/wiki/Tyrkia

http://www.dagbladet.no/2009/10/09/magasinet/armenia/tyrkia/utenriks/8449790/

http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9338789

http://no.wikipedia.org/wiki/Alawiter

Av Jenny Marie og Anneli!